Anmeldelse: Fra a til nå av Ellisiv Lindkvist

Forlaget kaller Ellisiv Lindkvists bok Fra a til nå en roman, men de kunne like gjerne kalt den et dikt eller en novelle. Den er en krysning av de tre formatene.

Fortellingen handler om Eva som nylig har flyttet til Oslo. Hun studerer kunsthistorie, bor i kollektiv med Hilde og Vilde og blir kjent med Aleksander som er kunstner og som forstår byen.

På overflaten er Fra a til nå en enkel fortelling om å komme over den store kjærligheten, eller ikke. Språklig gir den assosiasjoner til barnebøker, med sine små ord og korte setninger. Stilen er minimalistisk og uten ornamenter. Det virker som om forfatteren har undersøkt hvor mye hun kan strippe bort uten at fortellingen går i stykker og slutter å virke. Ingenting her er overflødig.

Men det enkle er bare en overflate, den er resultat av en kompleks innsikt i både formen og motivet. Ellisiv Lindkvist leker med ordene, danner små ordspill, gjentar, fanger stemninger og følelser. Oppbygningen er like elegent. Hun hopper ubesværet fra å skildre ukerytme til små øyeblikk, fra kontemplasjon til samtale, fra følelser til handlinger. Hun etablerer, bygger opp og vender, og vender igjen. Hun viser sider ved Eva gjennom kontraster med de andre karakterene. Hun får det til å se lett ut, men det er det ikke.

Eksperimentet er usedvanlig vellykket. Historien om Evas forelskelse fengsler og berører. Ellisiv Lindkvist viser oss nøyaktig hva som skal til for å få en fortelling til å fungere. En poetisk perle av en kortroman.

Språk: 5
Karaktertegning: 5
Oppbygning: 6

Konklusjon: 5