Intervju: Gapahuken på Rubens plass

Det er ikke bare folk som benytter seg av turistforeningens fasiliteter. Denne forsommeren har linerla bygget reir i gapahuken på Rubens plass i Siljan.

En kilometer fra Solvika, der Heivannsbekken renner ut i Galtetjønn, ligger Rubens plass. Stedet er oppkalt etter Ruben André Smith, eller Ruben Turglad som han liker å kalle seg. Han flyttet fra Skien til Siljan i 2006 for å komme nærmere naturen. Han har ofte tent opp bål og slappet av ved utløpet av Heivannsbekken, uansett årstid og vær.

At stedet ble oppkalt etter ham har en forhistorie et stykke lenger bort, der vi finner Rogers plass.

— Når jakta begynner på høsten så er Roger der først på morran og har kaffen klar til de andre kommer. Derfor ble det Rogers plass. Etterhvert ble stedet hvor jeg pleier å sitte Rubens plass.

For et par år siden ble det satt opp benker på begge plassene, og sist år tok Ruben inititativ til å bygge gapahuk på Rubens plass. Turistforeningen dekket utlegg til materialer og gapahuken ble oppført på dugnad.

— Hele greia kom på 18000 kroner.

Et oppslag i gapahuken oppfordrer besøkende til å skrive i gapahukboka og mange legger igjen en hilsen. Gapahuken er en populær rasteplass. Ikke minst blant dem som spaserer fra Solvika, gjerne med mindre barn. Andre er på sykkeltur eller kommer i rullestol. De stopper på Rubens plass, søker ly mot regnet, hvis det regner, spiser boller og drikker kakao eller kaffe. Noen tenner bål og steker pølser. Av og til er det noen som overnatter.

De fleste forteller om kos, bekkebrus og naturidyll, men den 21. mai var det dramatisk på Rubens plass hvis vi skal tro en anonym hilsen. — Pappa kastet skoen min i vannet og jeg måtte uti og hente den. Spottet en nøkk, nå vet jeg ikke hvor pappa er lengre.

Ruben Turglad har gjort seg fortjent til kallenavnet. Hvert år leder han Rubenstur, en fjelltur for bevegelseshemmede i regi av turistforeningen. Han har selv spastisk parese og må være aktiv for å unngå å havne i rullestol. Sist år rundet han ti-topper’n i Grenland tre ganger. Etter det fikk han høre at han var tøffere enn Monsen.

— Det skrev jeg inn her, sier han med et smil, og viser meg skyggelua.

Ruben er selv gapahukens flittigste bruker og han holder den vedlike. Da Heivannsbekken nylig begynte å gå over bredden etter mye nedbør drenerte han bort flomvann ved å legge et rør i bakken. Dermed unngikk han at grusen som sikrer adgang for rullestolbrukere ble skylt bort. Høst, vinter og vår, når det ikke er bålforbud i skogen, legger han ut ved.

Denne forsommeren har en linerle ruget på eggene sine inne i gapahuken. Ruben er hobbyornitolog og har fulgt med. Men han var redd det ikke ville gå bra. Linerla forlater gapahuken når det kommer folk.

— Hvis noen blir sittende lenge og prate her inne kan eggene bli kalde.

Et par dager senere var eggene klekket og nå er det unger i reiret.